Vår lokale avis i Drøbak heter Amta. Journalister skal være kritiske, men finnes der grenser for hvor kritisk man kan være.
Ifølge redaktør i Amta er svaret nei. Selv når tonen er respektløs, mener de at dette er «innafor».
Journalister skal være kritiske, men de trenger vel ikke være surmaget og repsektløse av den grunn. Behov for å være kritisk journalister kan stundom ramle over i et lite elegant overslag.
Her er mitt leserinnlegg: http://www.amta.no/debatt/politikk/journalistikk/hvor-gar-grensen-mellom-kritisk-journalistikk-og-mokkajournalistikk/o/5-3-158819
Her er redaktøren i Amta sitt svar: http://www.amta.no/debatt/amta/politikk/det-er-ikke-amtas-oppgave-a-bygge-omdomme-for-ordforeren/o/5-3-159744
(jeg har vel aldri bedt Amta om å lage omdømmeprogram for ordføreren så denne var lettere subtil)
Og enda verre; her er Aabø sitt svar: http://www.amta.no/debatt/meninger/amta/noen-trenger-et-grunnkurs/o/5-3-159732
(et desperat forsøk på bortforklaring, inkl. en overraskende hersketeknikk – det er det eneste jeg får ut av hans innlegg)
Hadde redaktør FØ vært noe mer lyttende, hadde hun skrevet noe om at Amta nok var på det krasseste i dette intervjuet, og at stil og innhold må vurderes. Det skjedde ikke, og som leser er jeg overrasket over dette nivået. Det burde vært ganske lett å ta innrømmelser etter dette intervjuet. Sorry seems to be the hardest word, slik Elton John sang det for mer enn 40 år siden.